Windermere – et slags reisebrev – del 1

Jeg har – faktisk – vært på reise tidligere. Da skrev jeg også et reisebrev. Det var preget av langt mer traumatiske følelser enn dette vil inneholde, og jeg kommer ikke til å berøre samme tema, tror jeg.

Vi bor på loftet i et bittelite B&B. For spesielt interesserte kan jeg si at det heter Montfort Cottage, og da kan dere selv google. Det klarer dere fint.
Noen dager før vi dro fikk jeg en e-post av vertskapet, som kunne fortelle at de akkurat hadde overtatt stedet, og at de ikke hadde internett enda. Det kan hende at jeg skrev en litt krass mail da, og lurte på hvordan de hadde tenkt å kompensere, at det faktisk hadde vært AVGJØRENDE da jeg booket. Jeg fikk et svar som beroliget, og det kan også hende at jeg følte at jeg hadde vært litt vel krass.

For å komme oss hit tok vi et fly til Manchester, et tog fra flyplassen til Oxenholme, og tog videre til Windermere. Paul fra pensjonatet hentet oss på togstasjonen. Ingenting å si på servicen der altså. Han beklaget igjen for internettet, det var deres aller første uke med gjester. Man kan ikke være sure for noe sånt da, sant?
Opp trange, teppebelagte trapper. Rom på loftet. Fint rom. Badet: det minste man kan tenke seg.
I en dusj hvor vannet knapt renner får en slank kropp knapt med plass. Det burde kommet med en advarsel: lubne mennesker på eget ansvar.

Vi kan gå ned gaten, ta til høyre og Windermere. En liten by med ca to gater. De smelter litt sammen et par steder. Eller vi kan gå ned til venstre, til Bowness. Den ligger ved en innsjø.
Begge småbyene går vi til på ti minutter. Vi har gjort det noen ganger allerede.

Vi har hatt to dager med fint vær. Vi har gått til innsjøen, sittet på cafèer, mannen har jogget, vi har lest, jeg har spilt Angry Bird, i mangel på nett. I går tok vi bussen til Grasmere. Jeg fikk lov til å sitte helt foran i bussens andre etasje. Jeg fikk være ordentlig turist.
Vi spiste cherry pie, gulrotkake, vi gikk til Dove Cottage hvor William Wordsworth har bodd. Ja, vi gikk forbi graven hans i byen også. Tok bilder av den, og av fine steder. Dove Cottage hadde guided tours. Mannen (ja, det er han som har en greie med Wordsworth, jeg vet ingenting om ham) ville ikke noe guided tour, så vi tok bussen tilbake. Da angret han visst, for han skal dra tilbake alene på mandag for å se inni huset. Ja, det var forresten 17. mai i går. Vi merket ikke det.

Vi skulle jogge etter frokost i dag. Men så regnet det så fælt, så vi gikk til ned til høyre og fant et lite antikvariat isteden. Vi liker det. Masse gamle bøker, kanskje noen gamle skatter.
Vi sitter på pub nå. Den er akkurat sånn som en pub skal være. Nå skal vi gå over gaten for å spise lunsj på The Lighthouse, akkurat der de to gatene smelter sammen.
Dagene går også når man er på ferie.

20130518-131429.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s