Velkommen til Ødegården Borettslag. Lissom

«Vi ligger idyllisk til på Sofiemyr, med store grøntarealer og skogen rett inntil! Vårt borettslag består av 441 enheter, både blokkleiligheter og rekkehusleiligheter.»

Jeg har henvendt meg til styret i dette idylliske borettslaget en rekke ganger det siste året. Jeg har vist til takstrapport som kan angå, og kanskje interessere andelseierene, uten at jeg kan se at informasjonen har gått videre til beboere verken i styrereferater eller i generalforsamling.
Dette kunne handlet mest om at det har blitt oppdaget feil på de nye badene som kan angå opptil 65 andre leiligheter. Eller at også ser ut til å komme flere reklamasjonssaker pga takkonstruksjonen. Men akkurat dette handler mest om styrets (manglende) evne til å håndtere henvendelser.

Et bad til besvær!

Et bad til besvær!

I februar 2008 flyttet jeg inn i en av loftsleilighetene i Ødegården Borettslag. De som ble ferdige i 2001, og ga andeleierene en solid økning fellesgjeld.
Jeg trivdes godt i leiligheten, men i desember året etter overlot jeg den til en ny eier da drømmemannen ville slå seg ned i et rekkehus med meg.

Nærmere to år etter at jeg flyttet ut fikk jeg reklamasjon, da ny eier hadde oppdaget fuktskade på badet. Kjipe greier, men jeg kunne ikke påta meg ansvar for noe jeg ikke hadde kjent til.
Etter et par måneder fikk jeg en takstrapporten.
Rapporten konkluderte med at dette var en konstruksjonsfeil.
Ny eier fortalte at Ødegården Borettslag hadde først påtatt seg ansvar, for så å trekke dette tilbake, så han valgte å ta saken med meg isteden.
Jeg synes jo at dette var litt… feil, så jeg sendte en e-post til styret i Ødegården Borettslag.
Det var starten på noen interessante måneder:

Her er første, lange mailkorrespondanse (dette er en sånn link)

Denne førte jo ingen veier, men så fikk jeg en dag mail fra han i styret som visstnok hadde ansvaret for slike saker! Ja, det viste seg at han hadde sendt den feil, da

Neste, idiotiske korrespondanse (link)

(Innimellom her var det bl.a. en runde i forliksrådet og så en stevning til tingretten fra nåværende andelseier til meg.
Slitsomme saker, men det har ikke så mye med dette innlegget og Ødegården Borettslags styre å gjøre.)

Etterhvert ringte jeg borettslagets advokat i OBOS, for å be om en tilbakemelding fra ham. Han opplyste at han hadde for en god stund siden gitt styret tilbakemelding på at dette ikke var noe borettslaget skulle ta ansvar for, da det kun skyldtes feil på en bereder, og det var vitterlig beboerenes eget ansvar. En bereder!?! Jeg ER riktignok blond nærmest hjernen, men til og med JEG skjønte at dette ikke var snakk om en bereder. Så jeg sendte takstrapporten på nytt til styret og nå også advokaten. Dette er frrrryktelig spennende:

Tredje, frustrerende mailkorrespondanse (link her)

Og herifra eskalerer moroa. Det nærmet seg rettsak med noen veldig få uker, og jeg måtte overlate all kontakt med Ødegården Borettslag til advokaten min. Like greit, for jeg begynte å bli så lemen-sinna at jeg nok ikke kunne behersket meg.

Ødegården Borettslag bekreftet at de hadde fått ny takstrapport. MEN DE NEKTET Å VISE OSS DEN! *tilt*
I tillegg kom det også frem at Polygon hadde utført en sjekk av badet året før på bestilling fra Ødegården Borettslag, og også denne rapporten sa at badet måtte totalrenoveres.

Rettssak kom, rettssak gikk. Vi venter på dommen nå, og jeg synes det er så utrolig frustrerende at enten nåværende andelseier eller jeg skal ende opp med store utgifter for en sak som ikke kunne gjort noe med.

Uavhengig av utfall sendte jeg en mail til styret etter rettssaken:

Hei,

Rettsaken er over, og uansett hvordan utfallet blir er jeg eller nåværende andelseier tapere i dette tilfellet.

Det hersker ingen tvil om at denne saken har vært utenfor vår kontroll, vi kunne ikke gjort noe for å forhindre skaden.

Hele denne prosessen har vært en fortvilende situasjon for alle involverte. Den har vært både tidkrevende, frustrerende og har gitt oss mange utgifter.
Vi forundres over hvordan ting har vært håndtert innad i borettslaget med Polygons rapport i 2011, hvorpå dere først påtok dere ansvar, for senere å trekke dette tilbake.

Det har vært total mangel på respons hele veien i 2012.

Det har vært en rekke løftebrudd, feil takstrapport til Obos, og ingen informasjon videre til borettslagets beboere/andelseiere.

Hele behandlingen av denne saken har vært sjokkerende både for oss og for utenforstående, og all kommunikasjon med dere er dokumentert.

Vi undrer oss over hvordan det skal oppleves å være beboer i Ødegården borettslag, og hvilken støtte man kan forvente å få fra styret.

Jeg ber om et svar senest i løpet av morgendagen til hvordan dere stiller dere til saken, og om vi kan forvente at dere tar ansvar for alle påkjenninger dere har påført oss.

Hilsen Linda

Og jeg fikk svar:

Hei Linda.

Du ville ha et svar i løpet av morgen dagen. Det går ikke, vi er et styre på seks personer, fast vara er syv personer, vi har avtalt dato for våre styremøter.
Første møte nå er 11.12
Denne saken har tatt lang tid, og styret har ment at dette ikke er borettslagets ansvar, så vil vi vente på dommsavsigelsen.
Du sier mangel på respons i 2012, jeg skjønner deg veldig godt. Men så lenge dette har blitt en advokatsak blir vi / borettslaget en tredje part, ( som er riktig).
Din advokat ville ha meg som vitne i denne rettsaken, styret var entydig på at det var feil, Tor var den rette mente styret, for han kjente saken best, men han ville din advokat ikke ha som vitne.
Styret vil ta det ansvar som er rettsmessig i denne saken. Din advokat skulle på tidlig tidspunkt ha innkalt partne til et konsoliderende møte, og avkortet det hele. Vi er jo ikke pådrivere, så lenge det går en sak.
Polygons rapport 2011 er det ikke noe galt med, men det gale var at det aldri ble noe styrevedtak på det. Det er en manns utallelse. Forskjellen nå, er at hele styret står bak. Beviset for det er at kopi er sent til alle i styret.
Så er det disse rapportene som skal gi grunnlag for bevisføring for hvor og hvem som har ansvaret for skaden. Det vil retten ta stilling til.

Med vennlig hilsen
Øivind

Styreleder
Ødegården Borettslag

Mitt siste svar:

Hei Øivind,

Takk for svar.
Her svarer du på det jeg faktisk har spurt om siden januar uten å få svar: Mener dere virkelig at beboere har ansvaret for konstruksjonsfeil?

Hadde det vært et besvart spørsmål kunne jeg tatt stilling til det på et langt tidligere tidspunkt, og vår advokat hadde fått tid til å avtale et møte før rettsak.
Istedet har jeg blitt møtt hele veien med løfter om at dere ser på saken, at dere kommer snart tilbake, etterhvert at dere skal gi meg et svar så snart dere har fått takst.
I et håp om at dere skulle kunne gi meg et svar som hele tiden var «rett rundt hjørnet» har jeg ikke blandet inn advokat i forhold til dere før jeg ikke så annen utvei når rettssak nærmet seg.

At min advokat ikke ønsket Tor som vitne er det nok flere grunner til, men i mine henvendelser til dere så er det kun du som har gitt meg tilbakemeldinger, jeg har ikke fått en eneste henvendelse/svar fra Tor, og i august ble det også kommunisert at jeg skulle forholde meg til leder av styret istedet for Tor.

Dere er sikkert fullt klar over at rettsaken som pågår nå overhodet ikke angår borettslaget som tredjepart.
Rettsaken skal KUN avgjøre avgjøre vesentlighetskravet mellom nåværende andelseier og meg.
Som sagt i forrige mail: uansett hva dommen sier er enten han eller jeg tapere i denne saken, og må ta saken videre med dere, da det hersker ingen tvil i at dette er en skade ingen av oss kunne forhindret.
Derfor ønsket jeg også at dere kunne tatt stilling til dette på en ordentlig måte hvor verken vi eller borettslaget skulle behøve store utgifter for rettshjelp.

Retten tar IKKE stilling til hvorvidt dette er borettslagets ansvar.

Hilsen Linda

Sukk.

Svært nyttige treningstips™ 2.0

Flere gode tilbakemeldinger på mine første treningstips. Jeg lovte flere, og vi fortsetter med et raskt og effektivt tips.

Finn deg en mann.

  1. Ikke hvilken som helst, men en sånn som er minst 15 år eldre enn deg. Og veltrent. Selv gikk jeg for en 18 år eldre treningsfreak og kan ikke annet enn å anbefale. Det èr begrenset hvor mange måneder man kan ligge på sofaen, spise ostepop, og vinke hadet til han som er på vei til skogen eller Elixia.
  2. Bli med ham på joggetur. Det ér pinlig å bli jogget fra av en 18 år eldre mann. Det er ekstra pinlig når han – for å være grei – av og til kommer joggende tilbake til meg, jogger litt i ring rundt meg før han jogger videre opp bratte bakker. Gaaah!
  3. Legg igjen mobilen hjemme. Empirisk forskning viser at man jogger raskere dersom man ikke twitrer og instagrammer mens man er i fart. Jeg liker ihvertfall å tro at det er grunnen til at han jogger raskere. Noe nedenforstående bilde er et godt eksempel på. Instagrammet og twitret mens jeg hastet etter. Ja, det ER en mann i den andre av broen. Ja, det ER min mann.
  4. Dra på Elixia mens han er der. Du vil jo at han skal bli imponert, og du sørger selvfølgelig for å dra på litt ekstra hver gang han skulle slumpe til å se i din retning. (For min del er dette litt nytteløst, da han ikke trener med briller, og derfor heller ikke ser hvem som er der. Jeg tror han smiler prøvende til alle konturer som kan minne om meg.)

Sånn. Det var alt for i dag. Mer kommer senere.

Lykke til og god trening!

It’s easier to leave than to be left behind

En sånn dag

En sånn dag, du vet, da dere sover til dere våkner av dere selv. Og kysser i nakken og sover litt til, bare fordi dere kan. Om litt står han opp, kommer tilbake med armene fulle av aviser og verdens største kopp med kaffelatte, akkurat slik du liker den best, og du får stablet opp putene slik at du sitter akkurat perfekt. Fra avisene leser du bare de gode artiklene, de du har spart fra i går, til akkurat en slik stund.
Når du kommer fra badet er alt klart, slik det pleier. Han har helt chai i koppen din, og kokt egg foran asjetten. De nystekte rundstykkene ligger i kurven, og det er satt frem nugatti til dessertskiven.
Mens dere spiser reiser du deg, drar frem en bok som ei venninne har skrevet, og leser høyt et utdrag som betyr mye for deg.
Utenfor skinner sola, Van the Man jazzer seg i stua, og du kjenner at denne dagen virkelig har potensiale.

På kvelden skal du se venninna stå på en scene og lese teksten sin, og du vet den er bra. Og når du tekster henne for å avtale en middag, så sier hun at det er festaften for Ragnar Hovland før det er hennes tur. Ikke alle vet det, men du elsker faktisk Hovland; han er kanskje den eneste som kunne gjort deg målløs og komplett starstruck.
Men først har du tid. En lørdag med lang formiddag etter frokost, mer kaffe, mer aviser.
Og du rekker en joggetur. Ikke en lang denne dagen, men du rekker det, og du må det, fordi du vet at det ikke blir så mange flere av slike dager i år, hvor sola varmer, og alt er grønt.
Og skogen svikter ikke. Den byr på både motstand og ro. Og smerter i kneet fordi du jogga et par dager tidligere, men det er en smerte du kan leve med.

Etter en dusj og påkledning svinger du kroppen rundt og spør din kjære «Tror du Hovland synes jeg er fin nå?», og det tror han.
Dere finner gratis parkering på Vika Terasse, og når dere går mot Karl Johan kjenner du at du er stolt av å gå med den kjekkeste mannen. I dag har han på seg den kule, svarte skjorta fra bryllupet. Åh.
Dere kommer frem og møter samtidig de fine venninnene. Passe tidlig ute, og får sitteplasser til arrangementet hvor dere vet det vil bli kamp om plassene.
Og der ser du Hovland komme inn i lokalet, og du vet at du ikke tør å gjøre det du burde gjort når du ser ham.
Enten
1) Si til ham: I am a fan.
(Når man møter en helt, så virker det for meg naturlig å si det på engelsk. Gjør det ikke?)
2) Ta et selvportrett av deg selv og ham med iPhonen, kanskje mens du lager kaninører på ham.
Ingen av disse tingene gjør jeg, og det høster jeg anerkjennelse for fra mine nærmeste.

Fra Ragnar Hovland. Til meg!

På scenen kommer Erlend Loe og Knut Nærum. De leser tekster av Hovland. Og det er også en annen dame som du ikke husker navnet på, og så er det musikalske innslag av Polkabjørn og Hallvar Djupvik, og ei annen dame du heller ikke husker navnet på, som kommer fra Hardanger og har god stemme og er god på gitar. Og der kommer Hovland selv og du ler og du ler. Sammen med de andre.

I pausen benytter du anledningen til å gå på do, og når du kommer ut står han der, han fine mannen din. Og han smiler sånn. Han gir deg en bok. Den nye utgaven av Sveve over vatna av Hovland, og når han åpner den ser du hilsningen, og du blir så glad. Så veldig glad! Han hadde gått ut for å se om boken var til salgs, og det var den. På vei inn igjen så han tilfeldigvis Ragnar Hovland, og han hadde visst sagt at jeg var en stor fan. Så da slapp jeg å si det selv. Gode mannen.

Tilbake i salen er det nå klappet og klart for en nervepirrende Literary Death Match, og du vet ikke helt hva som venter. Noen sier at det er som Idol for forfattere. Der er Mimir Kristjansson, Flu Hartberg, der er Marianne Clementine Håheim og ikke minst Kristine Tofte. Og alle har gode tekster. Ulike tekster. Du har lest teksten til Kristine før, men når du ser henne stå på scenen, og hun er forførerisk, sexy, morsom og alt det andre hun kan være. Åh. Åh! Du har lyst til å reise deg.

Hun fine

Peke på henne og si. Hun er MIN venninne. Hun er MIN forlover. Men dette handler ikke om deg, så du gjør ikke det. Hun går seirende ut av det. Selvfølgelig gjør hun det. Etter å høstet all ros fra dommerene og satt barten på Hemingway.

Fryktinngytende dommere

Du jubler og klemmer og går ut i kvelden med mannen tett inntil og boken i vesken. Du er sulten og dere stopper på 7-11. Du tar en grillpølse i brød. Faktisk. For å ta med hjem. Og akkurat når du tenker at kvelden ikke kan bli bedre så ser du sjokoladekake i disken. Verdens største, med et tykt lag med glasur. Mens du betaler kommer mannen bort til kassen med en film han har funnet. Shame. Og du skal komme hjem, sette deg i sofaen, helt inntil mannen, og du skal spise grillpølse i brød og verdens største sjokoladekake med glasur, og dere skal se Shame som er så grenseløst god film, helt til det er langt på natt og du kan krype inntil.

Ja, du vet. En sånn dag.

Sengekos

Vi ligger på sengen og skal snart slukke lyset. Johnny leser Ulvetid. Og deler.
«For å være blant fiffen i England er det en fordel om man heter Howard, Percy, Talbot eller Stafford.». Han forteller litt videre før han leser videre i stillhet.

Jeg vil også dele med ham det jeg inntar, og viser ham iPhone-skjermen som jeg leker på.
«Ser du denne fuglen? Den røde her er stor og tung og kan velte tunge ting. Og den hvite her kan slippe egg ned og knuse ting før den flyr videre opp i lufta. Den lille gule er en sinna rakker som kan sette inn ekstra fart og kraft.».
«Fine greier, pus», sier han, allerede tilbake i boken sin.

Vi har alle vårt. God natt.

All by myself

I morgen tidlig reiser min sønn og min mann på mini-ferie til Sørlandet uten meg. De skal være borte helt til onsdag. Jeg skal jobbe, derfor denne turen uten meg.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre utenom arbeidstid de neste dagene. Hadde jeg hatt enda hatt litt lut, så kunne jeg gått for lut og kaldt vann i det minste. Hadde jeg kjent noen hunder så kunne jeg gått til hundene. Så da blir det vel heller til at jeg går åt skogen, da.

5 dager alene. Jelp!