Dramatisk morgen

Det var en tøff start på dagen i dag. Ja, på uka, kan vi vel si.

Tenk dere selv:
Du er klar – veldig klar – for å smugspise en daimknute, eller flere, som frokostdessert. Du har tatt frem posen, og du vet at disse må varmes noen sekunder i mikroen for å bli perfekte.
Og da – akkurat da – kommer det noe i veien. Bokstavelig talt.

Hun prøvde åpenbart å si meg noe. Jeg vet ikke helt hva.

Hun lot som om hun sov, faktisk.

Hun vendte meg ryggen, faktisk.

Måtte ty til drastisk tiltak, og fristet henne med en gøyal papirball.

Hun lot seg lure, men var skuffet. VELDIG skuffet.

Mor var derimot veldig fornøyd.

Krise avblåst.

Da jeg dro på jobb snakket hun ikke til meg, og da jeg måtte innom litt senere for å låse inn guttungen som skulle hente sekk etter høstferie, så lå det en død, mishandlet mus på dørmatta. Guttungen så den, advarte meg, og jeg greide å låse døra uten å se ned.

I get the point, kattefaen lillekattepus.

Problemet mitt NÅ er at mannen har klienter utover ettermiddagen, og er ikke hjemme før 1945.
Og jeg vil hjem før den tid. Uten å se kadaveret på dørmatta, og langt mindre håndtere saken.
Faen, altså. For en dag.

Morgentraumatikk

Nå sitter jeg egentlig bare på jobb og gruer meg til å gå hjem.
Det er katten. Igjen.

I dag tidlig trente jeg før jobb (ja, der fikk jeg flettet det inn på en snerten og subtil måte, sant?).
På vei tilbake for å dusje kom pus frem fra buskene og lekte rundt bena mine mens jeg gikk de siste metrene til døren.
Da jeg akkurat hadde kommet innenfor så jeg det.
På dørmatten utenfor. Død mus. Bena i været.
Dette var for mye å bære for meg, og jeg lukket døren og stengte pus ute.
Jeg hørte romstering fra trappen, og forstod at her foregikk det spising/leking/herjing med lik.

Dusjet. Sendte sønnen ut for å se på situasjonen.
Han følte seg ikke som mann nok til å fjerne kadaveret som lå i en krok, men han fikk forklart hvor det lå. På den måten greide jeg å forlate huset uten å se på den.

Nå vil jeg egentlig ikke hjem før mannen kommer og tar seg av dette.

Jeg har delt dette med alle kolleger som har krysset min vei i dag, men ennå må det bearbeides. Derfor uinteressant bloggpost.

Kattedør er bare så jævlig utelukket.