2013 – a recap

Godt nytt år!

Såh… Hvordan skal jeg oppsummere 2013 så langt?

Nyttårsfilmen sin det!

Akkurat da klokken bikket midnatt gjorde den det samme på filmen vi så. Etter kalkunmiddagen endte jeg nemlig opp i sofakroken med en skikkelig hått mann.
Vi klikket oss gjennom utallige titler på Netflix før vi gikk for New Years Eve.
Stjernespekket indeed, og må kanskje bli vår nyttårsversjon av julens Love Actually.

Etter film var det vips i seng, mannen måtte nemlig opp noen få timer senere for jobb. Jeg var ikke trøtt. Selvfølgelig ikke, hvem er trøtt 00:20 på nyttårsaften? Så jeg tilbragte et par meningsfylte timer med Wordfeud. Innimellom var jeg oppe tre ganger for å hente påfyll av smågodt som jeg smugspiste i mørket. Ja, jeg hadde skrudd ned lysstyrken på iPad-skjermen mens jeg feudet.

Apropos! Jeg fikk iPad til jul! Akkurat da jeg trodde at jeg ikke kunne bli mer glad i den mannen klinket han til og overrasket meg med en fin, hvit iPad, med fiiiint sort etui. Jeg ble så glad at jeg har kost på iPadden ever since. Jeg burde kanskje kost enda mer på mannen isteden, men jeg tror ihvertfall han skjønner hvor glad jeg ble for den.

For første gang i natt praktiserte jeg samsoving med Padda. Så jeg sov forståelig nok ikke så alt for godt. Jeg var både redd for at den skulle falle utfor, eller ikke få puste eller kommer i klem eller – gud forby – gå tom for strøm.
Da mannen stod opp våknet jeg. Pus kom deisende inn, glad for å se et livstegn fra meg. Hun tråkket seg plass på brystet mitt. Ble ikke fornøyd. Tråkket seg plass i ansiktet mitt med klørne. Gjespet fornøyd med kattematånde, og var åpenbart ikke ferdig med å tråkke.
Ut, kattefaen lillepusekatt!
Etter en stund med infernalsk krafsing på døra og sår mjauing slapp jeg henne inn igjen. Hun tråkket rundt. Lå litt ved siden av, satt litt i vinduet, lå litt her og lå litt der. Jeg småslumret i noen minutter, men resignerte og anså meg selv som våken. Satte meg opp i sengen. Åh, men i helvete! Kattepusen hadde driti i sengen. Rett ved skulderen min. Æææææsj. Det var kanskje derfor hun hadde vært så desperat og mjauete? Kanskje hun egentlig bare vår dårlig i magen? Og hvorfor hadde hun ikke gått på doen sin? Eller mast på ytterdøren? Jeg åpnet døren, og hun føk ut.
Med en en moderlig omsorg (og en god dose avsky) tok jeg med lakenet til vask. Heldigvis ikke noe spor på madrassen.
Jeg skulle forsiktig fjerne ekskrementene med tørkepapir. Voldsomt som det hadde rukket å størkne, da!? Og disse hvite kornene i dritten? Hadde hun spist knekkebrød, lissom?
Jeg skrapte forsiktig og lukten som traff neseborene var ikke til å ta feil av. Punchknapp. Jeg hadde sovet på mitt eget smågodt.
Følelsene slet i meg. Skulle jeg være glad for at det ikke var dritt på lakenet mitt, eller skulle jeg sørge over at en av smågodtbitene hadde unnsluppet mitt ustoppelige søtsug i mørket?
Jeg sliter med å finne ut av det enda.

Nå har jeg vært våken i 6 timer. Jeg har spist havregrøt, smågodt, litt potetgull, mer smågodt, vasket og tørket laken, og tatt ned endel julepynt. Wordfeudet ganske mye. Kanskje noen timer.
Jeg hadde tenkt å benytte anledningen til å jogge i sol og dagslys, men innser at jeg må komme meg ut av pysjbuksa i såfall. Ææææh.
Jaja. Året er langt. Nok av tid til å jogge.